Hvil i fred, Zena (2)
 |
| Zena døde etter at hun fikk denguefeber fra myggstikk. |
Kjære lille niese. Vi gråter sammen med din mor og far, som i dag følger deg til graven. Verden er full av farer. Et myggstikk gjorde deg så syk at din lille kropp ikke klarte mer.
Denguefeber har de siste årene vært på frammarsj i store deler av verden og er i dag den vanligste myggoverførte sykdom i verden. (Folkehelseinstituttet)
Zena, du har fulgt meg i tankene de siste dagene og nettene. Bare to år og to måneder gammel ble du innlagt på et sykehus i byen Waingapu, på øya der du bor, Sumba, øst for Bali i Indonesia.
Trolig er det andre gang du er blitt bitt og smittet av denguefeber. Av myggen Aedes Albopictus, som ikke bryr seg om det er månen eller sola som skinner. Den stikker like gjerne på dagtid og er nærmest umulig å beskytte seg mot. Og det er slike som deg, lokale barn som bor i tettbygde steder, som rammes hardest.
Det finnes fire typer denguevirus. Første gang du blir smittet beskrives det av de fleste som influensalignende symptomer. Andre gang myggen biter og viruset rammer, kan det føre til en dødelig utvikling av sykdommen.
«390 millioner smittes årlig - 12.500 dør»
Hvor mange som rammes av denguefeber årlig, er det ingen som vet nøyaktig. Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver anslagsvis 390 millioner mennesker.
Av disse havner rundt 500.000 mennesker på sykehus. Dødeligheten blant disse er på ca 2,5 %, eller ca. 12.500 mennesker årlig. Men det understrekes at disse tallene er svært usikre.
Det finnes ingen behandling mot selve dengue-sykdommen, kun symptomatisk behandling, som har som mål å lindre symptomer. Behandlingen består stort sett i å sørge for at pasienten får nok væske - og eventuelt smertestillende. Den farlige varianten av denguefeber gir blant annet feber, kraftig hodepine og «ekstreme smerter i ben, armer, muskler og ledd.»
En studie anslår at dengueviruset er en helserisiko for 3,9 milliarder mennesker, i 128 land, ca. halvparten av jordens befolkning.
Denguefeber har de siste årene vært på frammarsj i store deler av verden og er i dag den vanligste myggoverførte sykdom i verden, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
 |
| En hunnmygg av arten Aedes Albopictus kan være dengue-smittebærer. Foto: Pixabay |
Barn rammes hardest
Sykdommen opptrer oftest i regntiden og rammer hovedsakelig den lokale befolkningen, mest barn, i og rundt byer og store tettsteder. Man tror at årsaken til at flest barn rammes hos den lokale befolkningen, er at voksne er mer motstandsdyktige fordi de har blitt eksponert for sykdommen tidligere i livet.
Få tilfeller i Europa
Siden 2010 er det også meldt om enkelttilfeller med denguesmitte i Kroatia, Frankrike (Nice), Hellas og Spania. På slutten av 2012 var det et utbrudd av denguefeber på Madeira med 2182 mistenkte tilfeller, også blant noen norske turister.
I 2016 ble det rapportert mer enn 2000 tilfeller i nordlige Australia. De senere årene har utbrudd spesielt rammet Asia (og da særlig India, Malaysia, Pakistan, Vietnam, Indonesia, Sri Lanka og Thailand), Karibia og Sør Amerika (flest tilfeller i Brasil, Mexico, Paraguay og Colombia). Siden 2017 er det et pågående utbrudd av denguefeber på Sri Lanka og i Pakistan, skriver Folkehelseinstituttet.
Norske borgere rammes
Fordi vi reiser mer, på ferie og og jobb, studerer og arbeider i utlandet, samt at mange besøker hjemlandet, rammes også norske statsborgere av dengue. Fra 2013 - 2017 ble det i gjennomsnitt meldt inn 65 tilfeller av denguefeber hos norske statsborgere årlig. De fleste var i aldersgruppen 20-49 år.
Vaksine for alle?
Fra 1992-1994 jobbet jeg som bistandsarbeider i Gambia i Vest-Afrika. Der var - og er - malaria en alvorlig helserisiko for lokalbefolkningen og tilreisende på kortere og lengre opphold. Tidlig på 90-tallet ble jeg fortalt av ansatte på det britiske sykehuset i Bakau, som forsker på malaria, at «en effektiv malaria-vaksine er klar når som helst.»
Nå har det gått 25 år og det finnes ennå ingen vaksine.
Riktignok finnes det mer eller mindre effektiv malariaprofylakse, sterke og svindyre tabletter. Tablettene koster så mye at knapt noen lokale innbyggere i de rammede landende har råd til å kjøpe de. Jeg har også snakket med norske turister som dropper malariatablettene, på grunn av kostnadene. Dessuten er tablettene så sterke for kroppen, blant annet mage og hår (bare se på meg) at de ikke anbefales brukt over lang tid. Og det viktigste: Ingen malariaprofylakse er helt sikker.
Det er ifølge Folkehelseinstituttet utviklet en vaksine (Dengvaxia produsert av Sanofi Pasteur) mot denguefeber. Den ble første gang registeret i Mexico i 2015, for personer i alderen 9-45 år som bor i endemiske områder. WHO anbefalte i 2016 at høyendemiske land bør vurdere å introdusere vaksinen. Vaksinen er ikke tilgjengelig i Norge.
I 2017 kom vaksineprodusenten med en klar advarsel: «Vaksinen bør kun brukes av mennesker som allerede har hatt en dengue-infeksjon, fordi vaksinen kan forverre sykdomsbildet hos dem som ikke har vært smittet av dengue før.»
Min påstand: Hadde denguefeber - og malaria - vært en alvorlig trussel i USA eller Europa, ville det vært en effektiv vaksine for lenge siden. Det handler i stor grad om penger. Til forskning, og betalingsvillighet for forebyggende medikanter og vaksiner - og behandling.
Du døde i regntiden, Zena
I denne regntiden i Indonesia, som startet i november og vanligvis gir seg i april, har det vært mange dengue-dødsfall.
Du ble et av ofrene, kjære lille niese Zena.
Tragiske nyheter som skjer langt borte, har en trist tendens til å bare prelle av på dataskjermene våre. Zena, du gir dengue-sykdommen et ansikt for meg, for oss.
Det er ikke lenge siden jeg satt under noen tettbygde, irrgrønne trær på Sumba og snakket med faren din. Latterfullt fant vi en ny bror i hverandre, fordi vi begge har mistet håret så altfor tidlig.
I dag gråter vi, Zena, fordi du er borte. Så altfor, altfor tidlig. Hvil i fred.
Svend Ole Kvilesjø,
Fått.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar